Utredning hos BUP

Alt kan googles. Bortsett fra tilstander som er tabu. Og etter at vi har hatt to foreldremøter og en leketime med sønn1, så slo det meg at jeg kunne jo skrive litt om opplevelsen vår. Kanskje det hjelper en annen.

For jeg har skjønt at det er ganske vanlig å grue seg til dette. Selv om jeg tror ikke det er stort å grue seg til. Det er klart at det kan oppfattes som ubehagelig å få beskjed om at det er håndteringen av ungen som gjør at ungen er vrang. Men det handler tross alt ikke om den voksne(!)

Det finnes ikke vanskelige barn. Bare barn som har det vanskelig.

Første timen hos BUP var i grunn hekt ok. Det var to psykologer tilstede, der hun ene skrev og observerte oss. Jeg hadde med Gullunge3 og da ble det nok ekstra lett å danne seg et inntrykk av hvordan vi er som foreldre.

På den andre timen skulle også bare foreldre møte og der skulle vi snakke om utviklingen til Gullunge1. Helt fra fødsel og frem til i dag.

Dem tredje timen så dro Helten og Gullunge1 alene forat utreder skulle observere lek. Helten ble først med inn i lekerommet i tilfelle Gullunge1 skulle bli redd eller engstelig, men for det første så er han en veldig trygg unge og for det andre,så hadde de innendørs sandkasse. Tipper Gullinge1 så den og tenkte «snakkes. AAAALDRIIIII!» ?

Så hadde vi lek med foreldre hjemme hos oss. Der utreder kom på hjemmebesøk og filmet når vi lekte med Gullunge1. Først lekte Helten og så lekte jeg.

På neste møte skal vi ha en gjennomgang og jeg har forstått det sånn at da skal visst utreder ha en mening. Hvilket jeg ikke kan skjønne, men jeg får høre først og mene etterpå. Ihvertfall spørre. Selv om jeg kjenner min sønn best, skal jeg ha respekt for fagområdet. Så nå er det bare å vente spent.