Vær-forsiktig-casey-horner-460825-unsplash

Vær forsiktig! Du kan dø!

Nå ja. Det er vel ikke alltid denne meldingen jeg deler ut når (for det er når) Pøbelduoen bedriver halsbrekkende stunts. Men forsiktig(ere) ønsker jeg at de stort sett skal være.

Ny blogg. Vær forsiktig!

I min nyoppstartede blogghverdag som jeg fortsatt prøver å finne ut av, så har jeg lest litt andres blogger. Og du verden så mange fine blogger det er! Fritt for restylane, babyrosa, perfekt hjem eller det motsatte – dyrkingen av det uperfekte som jeg synes grenser til det vulgære. Det kan jeg like! 

Inspirasjon

Bloggen til Nann Karin, Petrus & Petrine, var en av de jeg likte. Og hun har skrevet et innlegg om å være nyansert i hva en ber barna være forsiktige med. Først, da jeg leste overskriften, tenkte jeg at «jha .. det handler kanskje om hva slags barn du har» og jeg har vel ikke helt sluttet å tenke det.

Pøbelduoen

For Pøbel 1 og Pøbel 2 er veldig forskjellige. Pøbel 1 er snart 3 år og tester mer bevisst ut i større grad hvor grensen går. Han har jeg vel bedt være forsiktig en håndfull ganger i løpet av livet.

Men så har du Pøbel 2. Han som jeg på ettårsdagen postet et bilde på face og ønsket at han på ett eller annet tidspunkt utviklet selvbevaringsintinkt. Han deler jeg ut et «vær forsiktig» til en håndfull ganger i løpet av dagen. Og ikke fordi jeg løper hysterisk rundt. men mest fordi han er 1 år og har klatret i trapper siden han var 10 måneder. Med et enormt smil om munnen fordi storebror gjør det jo. Og jeg ønsker ikke å være hun som nekter han å prøve alt mulig rart. Så da blir det med et råd om å være forsiktig da. Gjerne med bevisstgjøring på hvorfor, sånn at han ikke opplever at jeg roper «ulv, ulv».

Glad men krevende!

Pøbel 2 liker også å putte alt han finner i munnen. Og jeg orker ikke å gå rundt å kjefte på han hele dagen. Så da spør jeg heller hva han har der og verdens største, lureste smil dukker opp og han tar det ofte ut og viser det frem. Så får jeg heller avgjøre om det er noe han kan fortsette å tygge på eller ikke. Får han tygge videre, så er det gjerne med en «vær forsiktig, skal du tygge på den må du sitte stille fordi …» Jeg kommer til å dø for tidlig på grunn av den ungen! Helt sant. Heldigvis er han verdens gladeste unge.

Men poenget er vel at bare en er bevisst på hvordan og hvorfor en sier som en gjør, så er det vel greit. .. Eller?

Her er blogginnlegget jeg refererer til. Med mange gode tips til hva man kan si istedenfor bare VÆR FORSIKTIG!!!