Plan_B_SuperAina

Plan B .. eller f**k it!

Det ser ut til at tidsperspektivet på det jeg i utganspunktet hadde tenkt å blogge om, blir lengre enn antatt. Men nå har jeg jo satt opp denne bloggen, så tenker at jeg sikkert kan fortsette med det, men samtidig skrive litt om hverdagen.

Men da lurer jeg på .. jeg havner vel da i mammablogging kategorien. Og ikke er jeg ung, kjendis, kommer med masse meninger, eller gjør kontroversielle ting. Jeg er snarere tvert i mot: gammel, 3 gutter på tre år, ufør mann. Og ingen av gutta vil avbildes på nett. Det er liksom ikke så innmari inspirerende .. Og ingen rød tråd, annet enn at det er sabla slitsomt å leve med en som er ufør. Og det er i grunn ikke så sosialt akseptert å si.

Dette hadde jeg tenkt å spørre om i Facebook gruppa til BloggBedre.no -> Ambisiøse Bloggere. Men jeg droppa det. Ærlig talt, hva kan andre mene om min hverdag. Akkurat som om hva kan jeg mene om andres hverdag, lixom. Så da går jeg for Plan B. Det er den planen som inntreffer da alt ryker på en smell og det bare er å sette et bein foran det andre å glede seg over at det går fremover. Akkurat nå går det fremover ved at yngstemann på 1 år er på dag to med vannkopper .. Og eldstemann på to år, måtte løpe to runder i gymsalen i barnehagen før han kunne delta på frokosten. Jeg har gått fra forkjølelse til bihulebetennelse og oppussingen av den ene stua har ikke gått bakover. Mannen som alltid har vondt, evner ikke å bli frisk fra sin forkjølelse, men jeg har heldigvis en flott jobb!

Jeg skal i det minste ha for at jeg ser positivt på det!

Og så er jeg halvveis i svangerskapet. Tre gutter på tre år. Er lov å grue seg litt til det, eller? Særlig siden jeg syns at alle har så innmari orden på saker og ting. Det greier jeg ikke når jeg er gravid ass! Det har tatt en måned å male stua. Og det er fortsatt to strøk igjen! Og når unga er dårlige, så vinner de over malekosten. Selv om jeg utvikler akutt psoriases av at alt er så utrolig rotete. Apropos det .. ser ut til at yngste har atopisk eksem. Og vi ikke helt greier å skjønne hvor laktosefri maten hans må være. Det finnes sikkert en mamma som allerede har forsket og skrevet om dette. Vet du om noen, så gi meg navnet. Takk!